Friskolene håper på husleiestøtte

Konferanse om friskoler og økonomi gir KFF optimisme.

Kristne Friskolers Forbund (KFF) mener de kom et skritt videre i arbeidet med å få politisk gjennomslag for tilskudd til skolenes husleieutgifter etter forbundets økonomikonferanse denne uken.

Både Kunnskapsdepartementet og skolepolitikere fra Stortinget var representert på konferansen i Oslo tirsdag som hadde samlet ca. 50 representanter for landets kristne friskoler.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Lisbeth Rugtvedt (SV), sa i sitt foredrag at hennes parti er kritisk til et for stort innslag av private skoler. Men at Regjeringen samtidig er opptatt av at det skal være et visst innslag av private skoler i det norske skolesystemet. Det har med foreldreretten og menneskerettigheter å gjøre.

Rugtvedt sa hun har inntrykk av at de private skolene gjør en god jobb. – Det er veldig, veldig sjelden at vi kommer over avvik som er alvorlige. Det er et godt tegn, sa hun.

– Bygningsutgifter må med
KFF mener det er et berettiget krav at friskolene også får statstilskudd til utgifter skolene har med skolebygningene.

Statssekretæren var i utgangspunktet redd for at statlige tilskudd til skolebygninger kan bidra til at private aktører opparbeider seg eiendommer og kapital.

– Statlige tilskudd skal gå til formålet, nemlig opplæring, sa hun. Men Rugtvedt innrømmet at det er en vanskelig grenseoppgang mellom kapitaloppbygging og vedlikehold, og at dette er en diskusjon departementet er villig til å gå inn i. For eksempel når det gjelder utbedring av helseskadelige sider ved skolebygninger.

Fra friskolene ble det påpekt at utgiftene forbundet med skolebygninger utgjør en langt større andel av skolenes utgifter i dag, enn det de gjorde da man fikk friskoleloven i 1970. Det har etter friskolenes mening ført til en forverring av skolenes økonomi, i og med at man ikke får nok statlig støtte til vedlikehold av skolebygningene. Mange friskoler klager over at alt for mye vedlikehold må utsettes. Det går ut over elevenes og lærernes arbeidsmiljø.

Smulere farvann
Fem medlemmer av Stortingets kirke-, utdannings- og forskingskomité deltok også på konferansen: Jon Georg Dale (Frp), Dagrun Eriksen (KrF), Aksel Hagen (SV), Svein Harberg (H) og Truls Wickholm (Ap). Samtalen dem imellom viste noe av de tradisjonelle politiske motsetningene når det gjelder synet på friskoler, men samtidig at friskoleforliket mellom de nåværende regjeringspartiene og KrF har brakt friskoledebatten inn i et noe smulere farvann.

Men at det er mer politisk ro om friskolene, har så langt ikke gitt disse skolene bedret økonomi. Opposisjonspolitikerne etterlyste mer likebehandling av private og offentlige skoler, men også regjeringspartienes representanter var i samtalen åpne for å se på om det er deler av friskolenes utgifter som i dag feilaktig ikke blir regnet med i grunnlaget for tilskudd.

Statssekretær Lisbeth Rugtvedt (SV) i Kunnskapsdepartementet sammen med noen av deltakerne på KFFs økonomikonferanse. Fra venstre: Torbjørn Brosvik, administrasjonsleder ved Sygna videregående skole, Lisbeth Rugtvedt, Jørn Heggestad, inspektør ved Ryenberget skole, Anette Sørensen Rege, rektor ved Nordborg videregående skole, Ståle Solberg, styreleder ved Hedemarken Friskole, Monika Henriksen, rektor ved Oasen skole, og Inger Johanne Aa Shealy, rektor ved Hald internasjonale senter. Foto: Ole Andreas Husøy, KPK

– Positive signaler
Generalsekretær Torgeir Flateby i KFF synes det var mye positivt i signalene fra politikerne. Han merker seg at det ikke lenger kommer utfall mot friskolene fra politikerne på venstresiden.

– Jeg oppfatter også politikerne slik at det er enighet om at det trengs en ny grenseoppgang mellom driftsutgifter og kapitalutgifter, og at politikerne er enige i våre prioriteringer, sier han.

Flateby mener det har skjedd en bevegelse i regjeringspartiene og i Kunnskapsdepartementet som friskolene må bygge videre på.
– Vi har å gjøre med denne regjeringen og må forholde oss til deres signaler for å få til noe nå. Vi må huske at Bondevikregjeringen aldri fikk løst dette selv om de fikk bevilget 25 millioner kroner som symbolbeløp til husleie i siste halvåret i sin regjeringstid, sier han.

Flateby legger til at signaler er én ting, men at signalene ikke er mye verdt hvis de ikke omsettes i noe konkret i neste års statsbudsjett.

KFFs førsteprioritet er å få gjennomslag for at avskrivninger må tas inn i skolenes tilskuddsgrunnlag. Dernest at andeler av husleieutgifter må tas med. På lengre sikt ønsker KFF også at tilskuddssatsen per elev skal økes fra 85 prosent til 90 prosent av gjennomsnittskostnaden for en elev i offentlig skole.

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.